emblama

Får ofte det spørsmålet. Vanskelig det. Særlig når det er så mange kule jobber å velge mellom. 

Først skulle jeg bli gutt. Klippet håret kort og tok på meg grå joggedress. Da var jeg gutt. Særlig med knute på stemmebåndet og styrkeovertak over guttene. Senere forstod jeg at den adferden ikke akkurat førte til kyss-klapp-klem; jeg presset på meg paljettkjoler og sprayet meg med gold-hairspray JEG OG. 

Så fikk jeg mer lønnsomme fremtidsplaner: jeg skulle bli kassadame på Kiwi. Syns det så så gøy ut å pipe strekkoden. Pluss at jeg syns bukseselene var så fine. Men bukseselene var SÅKLART ikke å finne noe sted. Jeg fikk et skilt med navnet mitt på, da (som kiwimannen ytters til venstre stjal etter to knappe uker)

Den drømmen gikk fort over, jeg ble mer eller mindre sparket. Det var altfor mange som trakk ut kortet av kortautomaten FØR det stod GODKJENT. Halloo.

Dermed måtte jeg finne på noe nytt. Jeg så alle sesongene av Six Feet Under, og ble litt forelska i Nathan (eller Nath som jeg liker å kalle han). Så; jeg skulle bli begravelsesagent Nathan Fisher. Dyp, forståelsesfull og ekstremt seksuell, verdens beste kombinasjon.

Jeg følte meg tom etter siste episode i Six Feet Under, og begynte å se på Mad Men. Joan Holloway ble mitt store idol, min fascinasjon av en annen dimensjon. Jeg kjøpte kjolen, sminken og smykket hennes. Jeg skulle bli sekretær Joan; med store pupper, konjakkglass i høyre hånd og røyk i den andre. 

Men sekretær? Hva er det for en taperjobb? Ville heller bli morder ass. Begynte å se på Dexter. 

Men jeg kan jo ikke drive å drepe folk, blir så mye blod. Uansett vet jeg ikke noe om båter (Dexter dumper jo likene i havet). Derfor; agent i FBI!! Også kjent som:

Agent Dale Cooper i Twin Peaks såklart! Han får spise kirsebærpai og drikke x antall kopper kaffe hver dag. Hans jobb er OK, jeg er han. 

Gleder meg til neste gang jeg får spørsmålet om hva jeg skal bli når jeg blir stor. 

Jeg husker min første erfaring med alkohol.

Det var tiende klasse (ja, jeg var ukul = starta seint på flaska).

Klokka var 9 (= sent på kvelden)

Jeg og en venninne satte oss forventningsfulle på trappa bak ungdomsskolen vi gikk på. Altså enda mer spennende; ulovlige inntrengere på skolen!

Jeg hadde vært i sprithylla hjemme, tatt med meg noe fint og gult som lukta neglelakkfjerner.

Jeg følte meg så kul.

Se det for deg; to fjortiser som desperat prøver å drikke seg drita på pappas konjakk i virveltrappa på en ungdomsskole. Bra saker.

Jeg følte meg så kul.

Skuffelsen kom derimot senere på kvelden da jeg forsto at jeg ikke klarte, null sjans, å få i meg drikken fordi den smakte ?utrolig nok- neglelakkfjerner.

Ble vel uansett full nok ved å lukta på flaska uansett, tenker jeg.  

Kompenserte vel litt ved å skrike og hoie og prøve å bryte inn på skolen. Vi var jo tross alt drita(?). På skolen hadde vi jo lært at alkohol er SJEMPEFARLI OG DU KAN DØ OG BLI ALKOHOLIKER. Bare dråper kan ødelegge deg. Placebo-effekten viser seg sann igjen.

Slenger likegjerne med et rebelsk bilde av meg som piercer meg selv

 Neste gang tok jeg en slurk av en rusbrusflaske, smirnoff = dritaaa. 

Hvorfor leser vi disse såkalte rosabloggene? Hva er det som appellerer til oss? Hvorfor gidder 35156 nordmenn daglig å lese om selvbruningstips, partyplans for helga og ekstremt kjedelige Bik Bok outfits? Hvorfor lar vi oss lede inn i fortapelse, fordumming, total destruksjon av intellektet? Ja, du blir faktisk påvirket av å lese grusomhetene. Uansett hvor mye du ler av det, uansett hvor mye du later som om du er så mye bedre enn dem; faktumet er at vi blir snikrosaisert av å daglig se syltynne, oversminka ambøber hver dag. Vi blir sakte men sikkert hjernevaska. Hodene våres proppes fulle av vrangforestillinger om hvordan vi skal se ut, hvordan vi skal te oss. Bare vent, snart ser vi alle slik ut: 

Pena <3 Helt normal kropp, litt tjukk albue da.

HVORFOR LESER 

JEG DETTE??
Ja, nå vedder jeg på at du ble skikkelig feit.

 Når ble det kuult å se sånn ut? Når ble det unaturlige naturlig? Kondolerer, barn av 90 tallet.

Jeg syns det er så trist at disse jentene skal bli det nye idealet. At disse jentene, disse bloggerne skal få så mye oppmerksomhet. At unge jenter tror at det er sånn man skal være. (... At jeg skal tro at det er slik man skal være) 

Nei, her vil du ikke finne noen innlegg om sminke, om hvilken kveldsmat jeg syns er best eller hvilke kjoler jeg kjøpte i USA. For da hadde det i grunnen vært meningsløst å lage denne bloggen; å lage en blogg tusenvis av PR-kåte fjortiser lager hver eneste dag. 

Jeg lager denne bloggen - hovedsaklig - for å holde meg unna fordummende rosablogger. Ja, det er vanskelig å ikke klikke inn på øverste navn på blogglista når man "tilfeldigvis" er innom blogg.no. Da tenker jeg det blir lettere å styre musa litt høyere, og logge meg inn på min egen blogg. 

Lager også denne bloggen for å opplyse unge som gamle sjeler der ute om at det finnes nordmenn der ute som enda har noe intellekt. Helvete heller, rosabloggerne skal ikke få lov til å representere Norges befolkning. 

Jo, også sier studieveilederen min at jeg trenger skrivetrening.